|
|
Hva er kulturminnevernKulturminnevern, sier Riksantikvaren, betyr at vi skal ta vare på kulturarven slik den viser seg i alle synlige spor av tidligere generasjoners liv og virke så langt tilbake som det har bodd mennesker her i landet. Helleristninger, boplasser og gravfunn fra den første bosetningskulturen hører med blant våre eldste kulturminner. I de 10 000 år som er gått fra de eldste spor etter mennesker og frem til i dag har samfunnet gjennomgått en lang og komplisert utvikling. Antall og typer kulturminner har økt med utviklingen, og det blir derfor stadig mer vi ønsker å bevare. Hustufter, bygninger og de mer omfattende industriminner forteller om daglig liv og arbeid. Bygdeborger og festningsverk vitner om fare for ufred. Gamle veier, broer og fartøy har bundet landet sammen. Disse kulturminnene fra alle utviklingstrinn hører med til vår nasjonale kulturarv. Riksantikvaren ble opprettet i 1912. Riksantikvaren forlot rollen som ensidig fagorgan i 1989 og ble direktorat tilknyttet Miljøverndepartementet, med overordnet ansvar for kulturminnevernet i landet vårt. Mer informasjon om Riksantikvaren og kulturminnevern finner du på www.riksantikvaren.no Kulturminnelovens §2. - Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. - Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. - Etter denne lov er det kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som kan vernes. Seneste endring av kulturminneloven er 3.mars 2000.
|
|
|
Design av: Torbjørn Bergwitz Lauen |