Sprossa


Else «Sprossa» Rønnevig hedres med europeisk kulturminnepris.


Else «Sprossa» Rønnevig fra Lillesand er tildelt prestisjeprisen De europeiske kulturminneprisene / Europa Nostra Awards 2024 i kategorien Heritage Champions. Prisen vinner hun for sin mangeårige innsats for norsk og europeisk kulturarv.  (Foto: Eva Kylland)

I over femti år har Else «Sprossa» Rønnevig vært en spydspiss innen bygningsvernet. Arbeidet startet i hjembyen Lillesand hvor hun kjempet mot utskiftingen av verdifulle historiske vinduer. Hennes innsats bidro til å etablere tydeligere regler for bevaring, noe som har endret Norges tilnærming til kulturminnevern. Gjennom sitt arbeid har hun involvert lokalsamfunn, fremmet deres stolthet over norsk kulturarv og sikret kunnskapsoverføring til fremtidige generasjoner.

Rønnevigs reise fra selvlært til høyt respektert pionér innen kulturminnefeltet er et vitnesbyrd om hennes urokkelige besluttsomhet og stamina. Hennes karriere som kulturminneverner begynte på 1970-tallet, da Norge opplevde store arkitektoniske endringer. Moderne vinduer erstattet de gamle, truet autentisiteten til historiske bygninger og brøt med de tradisjonelle, vakre husenes harmoni og europeiske preg. Rønnevig gjorde det til sin kampsak å stanse denne utviklingen, noe som ga henne kallenavnet «Sprossa», som i vindussprosse, et navn hun omfavnet og som i dag nærmest er et synonym for vindusrestaurering og bygningsvern.

Rønnevig har kjempet for bevaring av gamle vinduer gjennom folkeopplysning og innføring av klare regler for vern, men hennes bragder har omfattet langt mer enn dette. Hun har gjennomført en rekke restaureringsprosjekter, igangsatt ny produksjon av norske historiske tapeter og restaurert og gjenopplivet tradisjonelle vedfyrte bakerovner og bakstetradisjoner.

Rønnevig spilte en sentral rolle i opprettelsen av Kulturminnedagene, et landsdekkende arrangement innen frivilligheten. Rønnevigs innovative metodikk var å etablere kursarenaer i pågående restaureringsprosjekter, noe som har inspirert både amatører og fagfolk til å gå i gang med egne restaureringsprosjekter. Hun har utgitt 12 bøker og arrangert en rekke kurs over hele landet.

Rønnevig har mottatt flere priser og anerkjennelser, blant annet Kongens fortjenstmedalje. Hun har overvunnet barrierer knyttet til kjønn og utdanning, og vist at lidenskap og viljestyrke kan drive endring innen kulturminnevernet. Tidligere hadde Norge en svak holdning til kulturminnevern og bevaring, men Rønnevigs møysommelige arbeid har endret dette. Hun har inspirert enkeltpersoner og lokalsamfunn til å aktivt engasjere seg i kulturminnevern. Rønnevigs pågangsmot inspirerer og hennes innsats fortsetter å forme det norske kulturarv-landskapet.

Publisert 30. mai 2024

(Foto: Eva Kylland)


Jeg ser med forventning fram til prisoverrekkelse i Bucuresti, Romania, sjuende oktober. Der vil det bli kåret en publikumsfavoritt, som får 10.000 euro. Ønsker dere å stemme på meg kan dere:


1. Trykk på denne lenken https://vote.europanostra.org/
2. Velg tre favoritter, den første du velger får flest poeng.
3. Sjekk din e-post (se også etter i søppelboksen) og bekreft stemmen din.

Tusen takk vennlig hilsen Else


Linker til artikler og omtale:


Kulturverner uten hjelm


European Heritage Awards / Europa Nostra Awards




Bokpakke

Kulturarv hjelpen

   

En bokpakke til deg som trenger inspirasjon for å komme i gang.

 

- Ønsker å redde og gi nytt liv til gamle forlatte og forsømte       hus.

- Trenger gode tips for å kunne gjennomføre forskjellige kurs.

- Ønsker kunnskap ved restaurering, bygging og bruke av          bakerovn.

- Er på jakt etter adresser hvor gode råd og hjelp finnes.


 6 forskjellige bøker, med til sammen 1484 info sider.

  Alle bøkene er rikt illustrert. Verdi kr 2 500,-.

 

  TILBUD

  Pakkepris kr 1 950 og fri frakt.

 

  Full pris for bøkene er kr 2 500


Bestilling

Bilder fra boka

Situasjonen er i dag kritisk for bygningsvernet i Norge. Gapet mellom oppgaver og ressurser er enorm. For å ta vare på våre 3500 fredete bygninger og de mange tusen vernede bygningene i Norge, trenger vi en bedre dialog mellom myndighetene og eierne av bygningene. Vi trenger incentivordninger og statlig overføringer. Og vi trenger, ikke minst, å etablere miljøer for å samle og spre kunnskap og entusiasme om vernet av gamle bygninger.

Det er dette kulturarvformidler Else ‘Sprossa’ Rønnevig gjør i boken Vern gjennom bruk. Else deler sin lange erfaring innen vern av gamle bygninger generøst med leseren, og viser oss hvordan vi med gode valg kan videreføre vår verdifulle bygningsarv til glede både for eiere som har tenkt å gå i gang med verne- og restaureringsprosjekter, for bygnings- og reguleringsmyndigheter som forvalter ansvaret for vår kulturarv og for alle oss andre.

Pris pr bok er kr 450,-. + porto.
Kjøper du to bøker sendes de fraktfritt.
Du kan lese mere om boken her...


Jeg har alltid vært engasjert i bygningsvern,spesielt gamle vinduer og sett det som min livsoppgave å verne om disse, derfor fikk jeg tilnavnet SPROSSA. I stedet for å ergre meg over dette tok jeg Sprossa som firmanavn.


Riksantikvaren er fagdirektorat for departementet når det gjelder vern av fredete og verneverdige bygningen i Norge. Rundt om i landet er der flere bygningsvernsenter, de har som hovedoppgave å styrke håndverkskompetansen og sikre rekrutteringen til håndverksfagene.

 

Sprossa sin oppgave er å gi kunnskap til deg når du skal pusse opp et gammelt hus eller leilighet. Jeg ønsker at min kunnskap om gamle hus skal komme deg til nytte slik at du slipper å gå i de samme fallgruvene som jeg har vært gjennom. Det gjelder å holde tungen rett i munnen.

Her ser dere hvordan det var på Bjørkheimstølen og hvordan det ble.

Jeg oppfordrer alle i starten til “å kjøre med håndbrekket på”. Skaff deg kunnskap FØR du begynner. Da sparer du både kulturverdier og penger.

All oppussing og restaurering av gamle hus koster penger og da er det viktig og stikke fingeren i jorda og si til seg selv at noe får være godt nok.

Reparasjon av gamle bygningsdeler er en god måte å senke kostnadeen på. Gamle kledningsbord, tømmer, vinduer og dører som har stått i et hus i over 100 år er som oftest bedre en nye. Hvorfor? Forklaringen er at i gamle dager ble bygningsmaterialene valgt med omhu og de gamle håndverkere visste hvilke deler på stokken de ulike ting skulle brukes til.

I mine bøker kan du lese mere om restaurering, rehabilitering og reparering av gamle hus og bygningsdeler. Det er ikke alltid det lønner seg å kjøpe nytt, reparasjon av vinduer, kledning- og gulvbord er vakre originaldeler som hører til huset. Raparasjon er lønnsomt, særlig om dette sees i et lengre perspektiv.

Jeg har skrevet tre bøker som tar for seg å sette istand gamle hus. Her får du tips og råd slik at du lykkes når du først setter i gang med ditt oppussings prosjekt.

Vedfyrte bakerovner har altid vær mitt hjertebarn og i boken Bakerovnen tar jeg deg med på en reise i bakerovnens verden. Her finner du tips og råd som kan være nyttige før du setter igang med ditt bakerovns prosjekt.

I boken Steike Godt har jeg tatt med endel oppskrifter slik at du som vert skal lykkes når du bruker vedfyrte bakerovn.

Du kan lese mer om min bøker her....

Kjøkken førKjøkken før og nå
Kjøkken nå
Stue førStue før og nå
Stue nå




Per Christian Ellefsen leser her tekst fra boken Gamle Hus